Denne Paulinske teksten er en klassisk kilde til forvirrende teologisk tankegang. Paulus skrev til det kristne fellesskapet i Korint. Han hadde hørt fra noen kristne som besøkte ham i Efesus, at det var ukontrollerte scener av tungetale og trance i bønnemøtene. Vi kan få et inntrykk av hva som skjedde ut fra 1.Kor.14.1-33. Det ser ut som at noen kvinner, som et uttrykk for heftig ekstase, ble fristet til å ta av seg slørene og løsne på håret. Kanskje ba de med hendene høyt løftet og kastet hodene bakover, slik skikken var i enkelte orientalske kulter.
Dette må ha skaket opp andre medlemmer i fellesskapet. Paulus ble bekymret fordi dette truet med å forstyrre ro og orden. Han bestemte at denne praksisen skulle stoppes. En faktor som kunne ha gjort det enda verre er at kristne menn hadde forlatt den jødiske praksisen med å be med en bønnehette over hodet. De ba "med utildekket ansikt" for å gjenspeile Kristi Herlighet (2. Kor. 3.18). Noen kvinner spurte kanskje hvorfor ikke de også kunne gjøre det samme? Paulus prøvde å forklare at de ikke skulle det.
“Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud. En mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode. Men en kvinne fører skam over sitt hode når hun ber eller taler profetisk uten å ha noe på hodet. Det er jo det samme som om hun var snauklipt. Hvis hun ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det nå er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet.” (vers 3-6)
“Mannen må ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. (vers 7)
“Derfor må kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn.” (vers 10).
“Men i Herren er ikke kvinnen noe uten mannen, og mannen er heller ikke noe uten kvinnen. For som kvinnen ble til av mannen, blir jo mannen født av en kvinne, men alt er fra Gud.” (vers 11-12)
“Døm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud uten å ha noe på hodet? Lærer ikke naturen selv at det er en skam for en mann å ha langt hår, mens det for kvinnen er en ære? For håret er gitt henne som slør.” (vers 13-15)
“Hvis nå noen vil lage strid, så skal han vite at vi ikke har en skikk som denne, og heller ikke Guds menigheter.” (vers 16)
Hvis vi analyserer dette avsnittet, ser vi at Paulus virkelig maner til orden og fred i menigheten. Av den grunn vil han ikke at kvinner skal be med det lange håret sitt hengende løst. Men det er galt å trekke den konklusjon ut fra Paulus sine tekster at det er en varig lov som krever at kvinner til alle tider og alle kulturer skal bære slør i kirken. Det er heller ikke riktig å tro at Paulus med sin argumentasjon kunngjorde inspirert lære om kvinners underkastelse under menn. Han argumenterte ganske enkelt for sin mening, slik som enhver bekymret pastor ville ha gjort, ga anbefalinger og "tenkte høyt", vel vitende om om svakhetene i det han sa. Å legge læremessig tyngde i slike logisk tenking er feil og urettferdig. Det synes som vi glemmer at Paulus var et menneske slik som alle oss andre. Når vi prøver å overtale mennesker til å gå i en bestemt retning, benytter vi all slags fornuft og motiver, noen gode, noen dårlige. Vi er klar over det faktum at slike argumenter bare tjener den hensikt å støtte et syn vi ønsker å formidle. De kan ikke tas ut av sin sammenheng og gjøres til et høytidelige utsagn som står for seg selv.
John Wijngaards |
 | Klikk her hvis du vil støtte min kampanje for kvinnelige prester . |
Vennligst, oppgi at dette dokumentet
er publisert av www.womenpriests.org!