Hva dette dreier seg om – i et nøtteskall?

Kvinnelige prester – er det mulig?

Er det ikke foruroligende at Kirken fremdeles opprettholder sin utelukkelse av kvinner til det ministerielle prestedømme samtidig som de fleste land overalt i verden i dag anstrenger seg for å utrydde ulikheter og fremme likestilling mellom kjønnene.

Tidene har forandret seg – og det må også Kirken

Om å gi slipp på gamle fordommer

Videre var det forbudt for kvinner å:
–oppholde seg i sakrestiet med mindre de skulle gjøre rent der (*)
— lese Bibeltekster fra lesepulten (*);
— preke (*);
— synge i kirkekoret (*);
— ministrere (*);
— være fullverdige medlemmer av kirkelige legmannsfellesskap og fraterniteter (*).

Men det viktigste av alle forbud var og er: at kvinner ikke kunne ordineres til det ministerielle prestedømme. En kvinne kan fremdeles ikke bli prest.

De fleste av disse restriksjonene (*) er nå avskaffet. Men forbudet mot kvinnelige prester opprettholdes fremdeles.

En ny dag gryr…

Kvinner kan nå bli ”midlertidig autorisert” til å fungere som lektorer, ministranter, kantorer; de kan preke, lede gudstjenester, døpe og dele ut kommunion.

Og andre kristne kirkesamfunn har allerede begynt å ordinere kvinner til diakoner, prester og biskoper.

Chilton Knudsen, biskop av Maine, tilhører The Episcopal Church of USA, som er en del av Den anglikanske kirke.

Hvem er mot ordinasjon av kvinner?

"Jesus Kristus ekskluderte selv kvinner fra prestedømmet og Kirken har siden alltid fulgt hans eksempel ved å unnlate å ordinere kvinner," sier de.

Når Paven fremholder noe som sann katolsk lære, har ikke da alle katolikker plikt til å innrette seg etter det han bestemmer?

Jo, vanligvis er det slik.

Men det finnes unntak som gjelder når Paven tar feil og da er det vår plikt som lojale katolikker å gjøre våre innvendinger kjent. Pave Benedikt XVI har selv innrømmet dette: “Over paven, som representerer den kirkelige myndighets forpliktende og bindende krav, står alltid vår samvittighet som noe vi fremfor alt må bøye oss for, også når den kommer i konflikt med den kirkelige autoritet.””

Om Paven og hans stab i Roma tar feil – og vi mener i likhet med de fleste katolske teologer, at han tar feil når det gjelder kvinnens plass og funksjon i Kirken – da er det til stor skade for Kirken at man legger hindringer i veien for noe som betyr et viktig pastoralt fremskritt i vår tid.

Det dreier seg ikke bare om kjønn

For oss katolikker har det alltid vært av største viktighet å forstå den sanne betydning av Kristi Ånd og Tradisjonens dypeste mening.

Om kvinner skal ordineres eller ikke kan ikke bestemmes ut fra sosialt press. Det må følge logisk ut fra en grundig gjennomgåelse og tolkning av kildene.

* Ekskluderte Jesus kvinner fra sitt fellesskap?
* Hvorfor er kvinner aldri blitt ordinert før?
* Er det avgjørende teologiske grunner for å forby ordinasjon av kvinner?

Det er dette som må være bestemmende for debattens endelige konklusjon.

Hva ønsket Jesus Kristus?

Også kvinnen, og ikke bare mannen, har tilgang til Guds Rike gjennom dåpen, mens det i følge Det gamle testamente bare er mannen som blir omskåret

Gjennom dåpen har både menn og kvinner del i Jesu kongelige og profetiske prestedømme.

Ved det siste aftensmåltidet da Jesus henvendt til de tilstedeværende sa: ”Gjør dette til minne om meg,” var disse ord også rettet til kvinnene like så vel som til mennene. Det betyr at han også ga kvinner fullmakt til å presidere ved eukaristien.

Antagelig av praktiske årsaker – av samme grunn som han kun valgte jøder.

Det ville være fullstendig feilaktig å slutte derav at Jesus med dette la en uforanderlig norm for all fremtid..

Det samme gjelder dette som så mange andre ting som Jesus overlot til den fremtidige Kirkes vekst i møte med de behov og muligheter som oppsto.

Ekskluderte urmenighetene kvinner fra offisiell tjeneste?

Vi må ikke glemme at Paulus anerkjente Phøbe som “diakon for menigheten i Kenkreæ”(Rom 16:1)

Kvinner hadde nemlig ansvarsfulle stillinger i Kirken i de første århundrene etter Kristus, blant annet som diakoner.

Det kan dokumenteres at kvinner i Østkirken tjenestegjorde som diakoner inntil det 9. århundre!

Siden de ble viet til diakoner gjennom en fullverdig sakramental ordinasjon, identisk med den som ble anvendt for mannlige diakoner, betyr det at kvinner faktisk mottok en liturgisk ordinasjon, hvilket impliserer at de også kan motta en prestelig ordinasjon.

“Her ligger Kristi tjener og jomfru, diakonen (!), den andre Phøbe (Rom 16:1), som sovnet inn i fred den 21. mars..”

Sofia av Jerusalem, 4. årh

Hva var årsaken til at kvinner ikke er blitt ordinert tidligere?

I gresk filosofi ble kvinnen ansett som ufullstendige mennesker. ”Forholdet mellom det maskuline og det feminine er av natur slik at det maskuline er på et høyere plan enn det feminine; det maskuline hersker og det feminine blir behersket” (Aristoteles).

Romerretten, som ble grunnlaget for Kirkeretten, forbød kvinner å innha stillinger med offisielt ansvar.

Så hvordan kunne det da være mulig å gi kvinner den type lederansvar som prestens stilling medfører?

Kvinnen ble holdt ansvarlig for syndefallet og ble ansett som en vedvarende kilde til forførelse.

““Vet du ikke, kvinne, at du er en Eva? Guds straffedom over ditt kjønn er fremdeles virksom idag: skylden følgelig fremdeles en levende realitet -”

• “Du er djevelens port.
• Du orgrep deg på treets forbudte frukt!
• Du er den første som brøt den guddommelige lov!
• Du er den som forledet ham (Adam), ham som slangen ikke hadde mot til å angripe.
• Du destroyed so easily God's image, man!
• På grunn av hva du fortjente – nemlig døden – måtte Guds egen Sønn dø! (Tertullian)

Hvordan kunne slike syndige skapninger være formidlere av Guds nåde?

Selv om han falt i unåde i de senere århundrer, var Tertullian meget beundret av de tidlige kirkefedrene

Regler for Canterbury bispedømme (690 e.Kr):

1. “Kvinner bør ikke oppholde seg i kirken eller motta kommunion under menstruasjonen, dette gjelder både legkvinner og nonner. Om de tillater seg å gjøre det likevel, skal de faste i tre uker. ”.
2. “På samme måte bør de kvinner gjøre bot, som går inn i en kirke før deres blod er blitt renset etter en fødsel, dvs før førti dager er gått.”.

Hvordan skulle man kunne tillate at en kvinne forunset det hellige rom og spesielt alteret?

Disse fordommene er den virkelige grunnen til utelukkelsen av kvinner fra det ministerielle prestedømme, og dette går klart frem av kirkefedrenes skrifter, synodenes vedtak, kirkeretten og middelalderteologien.

Den såkalte ’tradisjon’ for ikke å ordinere kvinner viser seg å være en falsk tradisjon. Det er som Kyprian så treffende formulerte: ”En sedvane uten sannhet er ikke annet enn en gammel feiltagelse!” (Brever 74,9)

• Kirkefedrene
• Konsiler og synoder
• Middelalderteolog
• Kirkeretten

Har ordinasjon av kvinner alltid vært utelukket i kristen Tradisjon?

For det annet, om man går nøye igjennom kirkehistorien, vil man oppdage en latent og ’dynamisk’ Tradisjon som impliserer muligheten av kvinnelig ordinasjon

Det betyr at sanne katolikker alltid har visst, i dypet av sitt hjerte, at det ikke kan ha vært mot Kristi vilje å ordinere kvinner. Akkurat som sanne katolikker også alltid har visst at slaveri er imot Kristi vilje, uanstt hva den offisielle Kirke – pavene, teologene og Kirkeretten – har forfektet som Kirkens lære.

Kardinal Newman (ovenfor)

• ‘Man kan hevde at Maria ble salvet til prest, ikke på en ytre måte, men på en indre og derfor må ha blitt åndelig, om ikke kirkerettslig, ordinert til prest.’
• ”Den hellige, opphøyde Jomfru, som ble salved, ikke på synlig sett, men i sitt indre, ble ordinert til prest, ikke i samsvar med kirkeretten, men i Ånden.” (Mombaer)

Finnes det teologiske grunner for å utelukke kvinner fra det ministerielle prestedømme?

Dette argumentet er hentet fra Middelalderen da teologene anså kvinner for å være ’defekte menn.’ Det var da naturlig å konkludere med at bare et perfekt menneske, en mannlig prest, kunne representere Kristus.

“Fordi det for det ikke er mulig for det kvinnelige kjønn, som befinner seg i en tilstand av underordning, å symbolisere en opphøyet grad av verdighet, følger det logisk at hun ikke kan motta ordinasjonens sakrament.”.” (Thomas Aquinas)

Argumentet er uholdbart fordi det ikke er i samsvar med overordnet katolsk lære om at kvinner også bærer Kristi bilde som Guds adopterte barn. Kvinnen kan representere Kristus i dåpshandling såvel som i ekteskapsinngåelse. Det presten representerer i feiringen av eukaristien er ikke Kristi kjønn som mannlig eller kvinnelig, men hans kjærlighets-offer.

Et ufeilbarlig dogme?

Den romerske læremyndighet synes å anta at, siden biskoper generelt ikke ordinerer kvinner til prester – det har faktisk likevel skjedd! – og siden de stort sett har forholdt seg tause om saken, så uttrykker de dermed enstemmig sin tilslutning til status quo.

Det er fem betingelser:

1. Biskopene må lytte til Guds Ord
2. og til ”sensus fidelium”(hva praktiserende katolikker føler er rett ”i sitt hjerte”)
3. Biskopene må utøve sin autoritet som ett legeme.
4. Biskopene må stå fritt til å uttrykke sin personlige mening.
5. Biskopene må ha et ønske om at det dogmet som erklæres, skal overholdes definitivt.

Ingen av disse forutsetningene er oppfylt.

Vi kjenner flere paver som også har fremsatt liknende feilaktige påstander som læredefinisjoner:

“Vi erklærer og kunngjør følgende definisjon, nemlig at det er nødvendig for enhver menneskelig skapnings frelse å være underordnet den romerske pave.” ” Pave Bonifacius VIII (1302)

Biskop Raymond Lucker har satt opp en liste med 65 doktriner som alle en gang har vært betraktet som offisielle sannheter og som nå av Kirkens læremyndigheter er blitt trukket tilbake.

Hva betyr dette for oss nå?

Det kommer alltid konflikter og kriser i forkant av vekst og utvikling.

Den offisielle Kirke vil ta til fornuft, slik den så mange ganger har gjort i forskjellige andre saker. Men før denne saken er løst, vil vi ikke svikte vår plikt som ansvarlige katolikker. Vi er nødt til å si fra – helt til Kristi vilje er fullt ut realisert gjennom ordinasjon av kvinner i Den katolske kirke.